
Om oss
Kilde: Brøttumsbøkene, bind 3
Nordvang
Skrevet av Torbjørn Hovde
Den 14. juli 1936 stod følgende stykke i Ringsaker Blad
«Som kjent kjøpte Nordre Ring Arbeiderforening den gamle skolebygningen på Skarpsno for å bruke den til forsamlingslokale. I den senere tid har nedrivningen foregått, og materialene er fraktet på plass. Grunnmuren er ferdig, og man venter bare på at tømmermennene skal ta fatt»
Det nye lokalet er døpt Nordvang, og skal ligge ved Hellum. Det er lang vei inn dit, men det har ikke lykkes å få tomt nærmere.
Lokalet vil få en sal i første etasje som er 10 x 13 meter, samt en liten sal og kjøkken. I annen etasje vil det bli leilighet dor økonomen.
Etter hva vi erfarer var det meningen at Nordvang skulle stå ferdig i august, men på grunn av at tømmermennene er så opptatt, vil ikke denne fristen holde. Lokalet vil imidlertid stå ferdig til sneen kommer»
Det var på et medlemsmøte i Nordre Ring Arbeiderlag den 9. november 1935 at det ble fattet vedtak om å inngi anbud på gamle Skarpsno skole som var avertert for nedriving. Anbudssummen var 1.300 kroner, og på nyåret 1936 kom det beskjed om at anbudet var akseptert. Det var et dristig foretak av det seks år gamle arbeiderlaget å gi seg i kast med et slikt prosjekt. Kassabeholdningen var på beskjedne 164,54 kroner. Derfor ble det straks nedsatt et økonomiutvalg som skulle skaffe laget klingende mynt. De som fikk denne tvilsomme jobben, ble Johan Brænden, Lars Brænden, Martin Johnsen, Sverre Olsen og Alf FIøtlien. Det ble også nedsatt en byggekomite som bl.a. skulle forsøke å få tak i tomt. Denne byggekomiteen bestod av Kristian Ophus, Alf Byenstuen og Aksel Sveen. Etter en del sonderinger fikk arbeiderlaget leid tomt av Emil Rise. Finanskomiteen bød fram andelsbrev pålydende 5 kroner til kretsens folk, men sjøl om det også var
En måtte derfor i veg med hatten i handa fil banken, og her ble det innvilget lån på 3.000 kroner mot pant i bygningen. Styret i arbeiderlaget måtte stille som selvskyldnerkausjonister. Så ble det riving og bygging. Medlemmene i Arbeiderlaget ble pålagt 2 dagers arbeidsplikt. For øvrig ble byggearbeidet satt bort til Torleif Karlsen og Per Byenstuen for 650 kroner. Kristian Ophus stod for grunnarbeidet, og Adler Hansen sørget for transport av materialene fra Skarpsno til Ring. Dette med transporten var forresten et kapitel for seg. For 60 år var det ikke veg fra Nordheim og innover til Nordvang, men materialene kom da fram etter mye slit. Dugnadsånd og innsatsvilje har det aldri vært noe å utsette på i Nordroa. Elleve måneder etter at Ring Arbeiderlag hadde hadde fått tilsagnet om kjøp av Skarpsno skole, var byggeprosjektet gjennomført, og kretsen hadde fått eget forsamlingslokale. Anna og Aksel Johannessen ble tilsatt som økonomer, en stilling de kom til å ha i 20 år.
Under krigen ble alle lokalene som tilhørte politiske foreninger, konfiskert. For Nordvang sin del, kom det da godt med at ikke bare arbeiderlagsmedlemmer sto som eiere, men også folk som ikke var tilknyttet laget. Dette hindret at lokalet kom på fremmede hender under den andre verdenskrigen.
Styreprotokollene for Nordvang forteller nøkternt om hvilke aktiviteter som har vært knytet til forsamlingslokalet. Styremøter i ulike lag og foreninger, basarer, fester, eldretreff, 4H møter, juletrefester, bingo, konserter, revyer, og annen underholdning, husmortrim, eller aerobic, heimevernsøvelser, fødselsdagslag, konfirmasjoner og bryllup. Lokalet har til tider vært svært mye brukt. Det ha vært Nordroas storstue, og det er vel riktig å si at Nordvang har vært en betingelse for at enkelte lag og foreninger har kunnet eksistert i kretsen. Den eldste delen av bygninga er tømret. Ved inngangen var det egen kjeller dør, som førte ned i garderoben. Vinterstid var det ikke helt risikofritt å komme seg helskinnet ned og opp den islagte betong trappa, særlig ikke hvis en var litt ustø på beina – det hendte seg nok at enkelte var det.
I starten var yttergangen uisolert, og vinterstid var eneste forskjellen mellom inneklima og uteklima at en var kvitt verste trekken i gangen. Da var det en kald fornøyelse å stå i nylonskjorte og dress eller kortermet kjole og ønske folk vælkømmin. Men sjøl om den bygningsmessige standarden med åra ble noe umoderne, var det som regel og stemning og mye moro på Nordvang. Den gamle salen hadde innvendig grønnmalte tømmervegger. Ved inngangen stod en diger vedovn, og i den andre enden av salen var ei scene. Denne scena var temmelig lita, og det var trangt om plassen hvis det var mange som skulle være i aktivitet samtidig. På hver side av scena var det satt opp avlukker av huntonittplater.
En og annen kommentar til scenebygget på Nordvang måtte tåles. I 1969 hadde blindeforeninga aftenunderholdning med Stordahl, Engerdal Anders Saus. Da falt følgende replikk fra Engerdal: «Det er fin scene her på Nordvang. Jeg skullehatt tak i arkitekten som har tegna den, for jeg skulle ha gjort opp att sauefjøset heme!» |
Om det var denne treffende kommentaren fra en som var blind, eller om det var andre årsaker skal være usagt, men først på 1970-tallet ble det drøftet å modernisere lokalet, og etter at flere forslag til utbygging var vurdert, ble det våren I974 satt i gang et voldsomt dugnadsarbeid. Mellom femti og seksti tusen kroner og seks tusen dugnadstimer ga et helt nytt Nordvang slik vi kjenner lokalet i dag, bortsett fra tilbygget til barnehagen som kom i 1989. For øvrig var det i 1976 at barnehagen ble lagt til Nordvang, og den holder som kjent fortsatt hus der. Ungdomsklubben har holdt til på Nordvang sia 1973, først i pedelleiligheta i annen etasje, seinere i kjøkkenet og kaffestua, og fra 1985 i egne lokaler i kjelleren.
Da forsamlingslokalet Nordvang ble vedtatt bygd var det ikke bare Arbeiderlagets medlemmer som støttet tiltaket økonomisk og på annen måte. Tiltaket virket alt da samlende innen kretsen, og det er tydelig at samlingskreftene er blitt styrket. Det viser først og fremst alt foreningslivet som har samlingene sine der, alle tilstelningene og alt arbeid som gjennom åra er blitt gjort ved dugnadsinnsats.
Nordvang er blitt et møtested for hele kretsen.
I dag framstår Nordvang som et relativt moderne forsamlingslokale, men det er til stadighet behov for vedlikehold og utbedringer av forskjellige slag. Det er derfor viktig at de som bor i kretsen, støtter opp om Nordvang, slik at de verdiene som forsamlingshuset representerer, blir tatt vare på, og at lokalet kan beholde sin status som Nordroas storstue også for kommende generasjoner.
